Drap i Norge – statistikk, historie og fakta (2024)

Mange lurer på hvor vanlig drap faktisk er i Norge. Svaret: under 30 drap i året de siste årene, og en drapsrate på under 1 per 100 000 innbyggere – blant de laveste i verden. Likevel rommer tallene alt fra partnerdrap til uløste mysterier og historiske massesaker.

Gjennomsnittlige drap per år (2020–2024): 30 ·
Drap i 2024 (pr. 18. desember): 31 saker, 38 ofre ·
Andel partnerdrap: ca. 25 % ·
Uløste drap per 2021: 32

Fem nøkkeltall gir et raskt bilde av drapssituasjonen i Norge:

Hvor vanlig er drap i Norge?

Drapstall og rate i Norge

I perioden 1990–2023 ble det registrert 968 drapssaker med 1123 ofre i Norge (Politiet – Nasjonal drapsoversikt 2023). Det høyeste antallet drapssaker var i 1991 med 44 saker, mens det høyeste antallet ofre var i 2011 – 110 – som følge av terrorangrepene 22. juli (samme kilde). I 2023 ble 38 ofre registrert, det høyeste antallet drepte siden 2013.

Når man korrigerer for befolkningsvekst, viser tallene en klar nedadgående tendens ifølge Reid Jone Stene ved SSB (Forskning.no – SSB-analyse). I årene 1993–2003 var det i snitt litt over 40 drap årlig; i perioden 2012–2022 sank snittet til under 30 per år. Befolkningen har samtidig økt med godt over én million mennesker.

Sammenligning med andre land

Norge har en av verdens laveste drapsrater, under 1 per 100 000 innbyggere. Til sammenligning har land som Honduras, Venezuela og Sør-Afrika rater over 30 per 100 000 (Forskning.no – global sammenligning). Europa er det kontinentet med lavest drapsrate samlet. Norges naboland Sverige og Danmark har noe høyere rater, men skiller seg ikke dramatisk. Forskjellen skyldes i stor grad sosiale ulikheter og tilgang på våpen.

Mønsteret: Jo mer likestilt og sosialt trygt et samfunn, jo færre drap. Norge er et skoleeksempel på denne sammenhengen.

Kort sagt: Norge har en av verdens laveste drapsrater, men de drapene som skjer er konsentrert om nære relasjoner. Det betyr at forebygging må målrettes mot vold i hjemmet.

Hvilket land har flest drap?

Verdens farligste kontinent

Ifølge FNs narkotika- og kriminalitetskontor (UNODC) har Latin-Amerika og Karibia de høyeste drapsratene i verden. Land som Honduras (over 40 per 100 000 innbyggere), Venezuela og El Salvador topper listene (Forskning.no – global drapsstatistikk). Afrika følger tett, med Sør-Afrika og Lesotho blant de verste.

Høyeste drapsrater per innbygger

I Europa er lavest rater funnet i Island, Sveits og Norge. Øst-Europa har høyere tall, men langt under nivåene i Mellom-Amerika. Norge ligger stabilt under 1 drap per 100 000 – en faktor 40 lavere enn Honduras.

Implikasjonen: Når drapsraten er så lav i Norge, handler de drapene som skjer om spesifikke sosiale og relasjonelle faktorer – ikke om generell voldskultur.

Hva er Norges verste drap?

Terrorangrepene 22. juli 2011

Det enkeltstående drapet med flest ofre i Norge i fredstid er terrorangrepene 22. juli 2011, med 77 drepte – 8 i regjeringskvartalet og 69 på Utøya. Samlet ble 110 mennesker drept i drapssaker dette året (Politiet – drapsoversikt 2023). Angrepet endret både beredskap og rettsprosesser i Norge.

Arnfinn Nesset – Norges verste seriemorder

Arnfinn Nesset ble i 1983 dømt for drap på 22 pasienter ved Orkdal sykehus. Han er den personen i Norge som er dømt for flest drap i en enkelt sak. Saken avdekket svikt i tilsynsrutinene og førte til strengere kontroll med helsepersonell (Forskning.no – seriedrap).

Hvor mange uløste drap er det i Norge?

Uoppklarte drapssaker fra 1990-tallet

Per 2021 hadde Kripos registrert 32 uløste drapssaker i Norge (Politiet – drapsoversikt). De fleste av disse er fra 1990-tallet og senere. Saker som drapet på Birgitte Tengs (1995) og Orderud-saken (1999) er eksempler på høyt profilerte uløste eller omstridte saker. Kripos jobber systematisk med kald-saker ved hjelp av nye DNA-metoder.

Kripos’ oversikt over uløste drap

Antallet uløste drap har holdt seg relativt stabilt, men noen saker oppklares årlig gjennom nye spor. Mørketall for perioder før 1990 er vanskelig å fastslå på grunn av mangelfulle arkiver. Politiet understreker at andelen oppklarte drap i Norge er høy – over 80 prosent.

Det som er klart: De 32 sakene representerer 32 familier uten svar. For politiet er hver enkelt sak en prioritet så lenge det finnes etterforskningsmuligheter.

Hvem begår mest drap i Norge?

Partnerdrap og familiedrap

Etter år 2000 har innpå 40 prosent av alle drap i Norge vært partnerdrap – i alt 186 kvinner og 23 menn er drept av partneren sin fra år 2000 til 2024 (Forskning.no – VG-statistikk). Hele 70 prosent av alle drap i perioden 2012–2022 skjedde i offerets eget hjem, gjerningspersonens hjem eller deres felles hjem.

Gjerningspersoner og ofre

De fleste drap begås av menn, og ofrene er oftest kvinner i partnerdrap og menn i andre relasjoner. Gjerningspersoner har ofte en historie med vold eller psykiske problemer. Alkohol og rus er en medvirkende faktor i en betydelig andel av sakene.

Tidslinje: Drap i Norge

• 1960–1969 – Høyeste drapsrate i etterkrigstiden, ca. 0,7 per 100 000 innbyggere (Forskning.no – historisk statistikk)
• 1983 – Arnfinn Nesset dømt for 22 drap på pasienter (Forskning.no – seriedrap)
• 22. juli 2011 – Terrorangrep med 77 døde (Politiet – drapsoversikt)
• 2019–2023 – Nedgang i drapstall til rekordlave nivåer (Forskning.no – nedgang)
• 2024 – 31 drapssaker, 38 ofre pr. 18. desember (VG – drapsoversikt)

Mønsteret i tidslinjen viser at drapstallene har sunket over tid, med enkelte år preget av ekstreme hendelser som trekker opp snittet.

«Norge har en av verdens laveste drapsrater, men hvert drap er en tragedie som krever grundig etterforskning.»

– Politiet, drapsoversikt

«Partnerdrap utgjør en betydelig andel av drapene i Norge, og de fleste ofrene er kvinner. Forebygging må skje i forkant.»

– VG, statistikk over partnerdrap

For myndighetene er utfordringen klar: Forebygge partnerdrap og oppklare uløste saker. Uten målrettede tiltak vil andelen partnerdrap forbli høy – og ofrene vil fortsatt være de nærmeste.

For en grundigere gjennomgang av en konkret sak, se drapssaken i Vefsn som illustrerer kompleksiteten i norske nabokonflikter.

Ofte stilte spørsmål

Relatert lesning

• Alternativ til vold (ATV) – Guide til behandling
• Inga Ibsdotter Lilleaas – Bakgrunn, saken og frikjennelse